Longevity er et begrep vi hører stadig oftere. Direkte oversatt betyr det «langt liv», men innen forskning brukes begrepet også i forbindelse med spørsmålet om hvordan vi kan bevare helse og funksjon gjennom livet.
Interessen for longevity spenner over mange fagområder. Forskere studerer blant annet aldringsprosesser i cellene, genetikk og stoffskifte, samtidig som kjente livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, kosthold, søvn og mental helse er sentrale deler av bildet.
Men kan vi virkelig påvirke hvordan vi eldes?
Menneskets levealder har økt betydelig gjennom historien, blant annet som følge av bedre levekår, ernæring, hygiene og medisinske fremskritt. Samtidig har moderne forskning gitt oss stadig mer kunnskap om hva som skjer i kroppen og cellene når vi blir eldre.
Et spennende forskningsområde er derfor de biologiske mekanismene som er involvert i aldring. Her møter vi begreper som autofagi, mitokondrier og NAD+, og stoffer som spermidin, ergotionein og glutation.
Det er samtidig viktig å skille mellom kunnskap om hvordan kroppen fungerer, observasjoner fra laboratorie- og dyrestudier og dokumenterte effekter hos mennesker. Longevity-forskningen er i rask utvikling, og på mange områder er det fortsatt for tidlig å trekke sikre konklusjoner.
Autofagi – cellenes eget resirkuleringssystem
Et viktig område innen forskning på aldring handler om autofagi.
Autofagi er en naturlig prosess der cellene bryter ned og resirkulerer ulike komponenter. Navnet kommer fra gresk og betyr omtrent «å spise seg selv», men en enklere måte å forstå prosessen på er å se den som en del av cellenes system for vedlikehold og resirkulering.
Gjennom autofagi kan blant annet proteiner og deler av cellen brytes ned, og bestanddeler kan gjenbrukes.
Hva er mitofagi?
En mer spesifikk variant kalles mitofagi. Dette er autofagi rettet mot mitokondrier.
Mitokondriene omtales ofte som cellenes «kraftverk», fordi de spiller en sentral rolle i cellenes energiomsetning.
Mitokondrier er imidlertid ikke permanente strukturer. De inngår i dynamiske prosesser hvor mitokondrier dannes, endres og brytes ned. Mitofagi er betegnelsen på prosessen der cellen bryter ned mitokondrier som er valgt ut for nedbrytning.
Hvordan slike vedlikeholdsprosesser endrer seg gjennom livet, er et aktivt forskningsområde.
Hva forskes det på innen longevity?
Forskningen på biologisk aldring omfatter svært mange mekanismer og stoffer. Blant stoffene som har fått betydelig forskningsinteresse, finner vi NAD+, spermidin, ergotionein og glutation.
Det betyr ikke at tilskudd av disse stoffene er dokumentert å bremse aldring eller forlenge livet.
Det er en viktig forskjell.
Forskere undersøker blant annet hvilken rolle stoffene har i normale biologiske prosesser, hvordan nivåene eller omsetningen kan endres gjennom livet, og om slike endringer har betydning for aldringsprosesser.
Resultater fra celle- og dyrestudier kan gi forskerne hypoteser og kunnskap om mekanismer, men kan ikke uten videre overføres til mennesker.
NAD+ – et viktig molekyl i cellene
NAD+ (nikotinamid-adenin-dinukleotid) er et molekyl som finnes naturlig i kroppens celler.
Det fungerer blant annet som et koenzym i en rekke biokjemiske reaksjoner og er sentralt i cellenes energiomsetning. NAD+ inngår også i reaksjoner som involverer flere ulike enzymsystemer i cellene.
NAD+ finnes i ulike kjemiske former og inngår kontinuerlig i cellenes stoffskifte. Kroppen kan danne NAD+ gjennom flere biologiske reaksjonsveier ved hjelp av ulike utgangsstoffer.
Forskning tyder på at NAD+-metabolismen kan endres med alder, men hvor store endringene er, når de skjer og hvilken betydning dette har hos mennesker, er mer komplekst enn at man kan angi én bestemt alder hvor NAD+ «plutselig faller».
Derfor er det mer presist å si at endringer i NAD+-metabolismen gjennom livet er et aktivt forskningsområde.
Hva er NAD+-forløpere?
NAD+ kan dannes i kroppen gjennom flere biokjemiske reaksjonsveier. Stoffene som inngår tidligere i disse prosessene omtales ofte som forløpere eller prekursorer til NAD+.
Blant stoffene som kan inngå i NAD+-metabolismen finner vi forskjellige former og derivater av vitamin B3.
Noen av de mest omtalte er:
- NR (nikotinamid-ribosid)
- NAM (nikotinamid/niacinamid)
- nikotinsyre (niacin)
- NMN (nikotinamid-mononukleotid)
Disse stoffene er kjemisk forskjellige og inngår på ulike steder i kroppens NAD+-metabolisme.
NR – nikotinamid-ribosid
NR er en form for vitamin B3 og en forløper som kan inngå i kroppens dannelse av NAD+.
NR har de senere årene vært gjenstand for forskning på mennesker, blant annet fordi forskere ønsker å forstå hvordan inntak påvirker NAD+-metabolismen og hvilken biologisk betydning dette eventuelt kan ha.
At et stoff påvirker en biomarkør eller inngår i en biologisk reaksjonsvei betyr imidlertid ikke i seg selv at det er dokumentert å gi en bestemt helseeffekt eller påvirke aldring.
NAM – nikotinamid
Nikotinamid, også kalt niacinamid eller NAM, er en annen form for vitamin B3.
NAM inngår i kroppens normale vitamin B3- og NAD+-metabolisme og har lenge vært brukt som kilde til vitamin B3.
Nikotinsyre – niacin
Nikotinsyre er også en form for vitamin B3 og kan inngå som utgangsstoff i dannelsen av NAD+.
Nikotinsyre kan ved enkelte doser gi en forbigående hudreaksjon kjent som flushing, som typisk innebærer rødme og varmefølelse i huden.
NMN – nikotinamid-mononukleotid
NMN er en NAD+-forløper som har fått stor oppmerksomhet innen longevity-forskningen.
Det finnes omfattende preklinisk forskning på NMN, mens forskning på mennesker fortsatt er mer begrenset. Resultater fra dyrestudier kan ikke uten videre brukes som dokumentasjon for tilsvarende effekt hos mennesker.
Regulatorisk merknad: NMN har vært behandlet som et Novel Food-spørsmål i EU, men er pt ikke godkjent for salg i Norge og EU. Regelverket og søknadsstatus kan endres, og aktuell status bør alltid kontrolleres mot norske myndigheter og EUs Novel Food-system.
Hvilken NAD+-forløper er «best»?
Det finnes ikke grunnlag for å kåre én NAD+-forløper til «best» i betydningen best dokumentert effekt på sunn aldring eller levetid.
De forskjellige stoffene inngår på ulike steder i NAD+-metabolismen og har forskjellig forskningsgrunnlag.
NR har vært undersøkt i flere studier på mennesker, mens NMN også har fått betydelig forskningsinteresse. Det forskes blant annet på hvordan ulike NAD+-forløpere tas opp og metaboliseres, og hvordan de påvirker målbare nivåer av NAD+-relaterte metabolitter.
Dette er imidlertid noe annet enn å dokumentere at et tilskudd gir lengre liv eller bremser aldring.
Hva er spermidin?
Spermidin er et naturlig forekommende polyamin. Det finnes både i kroppens celler og i ulike matvarer.
Polyaminer er små organiske forbindelser som deltar i en rekke grunnleggende cellulære prosesser.
Spermidin finnes naturlig i blant annet kornprodukter, belgvekster, enkelte grønnsaker og andre matvarer. Hvetekim er en kjent naturlig kilde.
Spermidin har fått oppmerksomhet innen forskning på autofagi og aldringsbiologi. I eksperimentelle modeller har forskere blant annet undersøkt hvordan spermidin interagerer med signalveier og enzymer som er involvert i reguleringen av autofagi.
Dette er interessant fra et forskningsperspektiv, men slike mekanistiske funn er ikke det samme som dokumentasjon for at spermidintilskudd påvirker aldring eller gir lengre levetid hos mennesker.
Når spermidin brukes i kosttilskudd i EU/EØS, er også kilden og fremstillingsmåten regulatorisk relevant. Novel Food-status kan være knyttet til den konkrete ingrediensen, produksjonsmetoden og spesifikasjonen.
Hva er ergotionein?
L-ergotionein er en naturlig forekommende svovelforbindelse som mennesker får gjennom kosten.
Menneskekroppen produserer ikke ergotionein selv. Stoffet finnes blant annet i sopp, som er blant de rikere kostkildene.
Et interessant trekk ved ergotionein er at kroppen har et spesifikt transportprotein, ofte omtalt som OCTN1 (SLC22A4), som kan transportere ergotionein inn i celler.
Ergotionein har kjemiske egenskaper som har gjort stoffet interessant innen forskning på oksidasjonsprosesser. Forskere undersøker blant annet stoffets biologiske rolle, hvordan det fordeles i kroppen og hvilken betydning kostinntaket kan ha.
Det har også vært vitenskapelig diskusjon om hvorvidt ergotionein kan betraktes som et vitaminlignende stoff. Det er imidlertid ikke klassifisert som et essensielt vitamin, og det er foreløpig ikke grunnlag for å omtale ergotionein som et stoff med dokumentert «anti-aging»-effekt.
Det er med andre ord et spennende forskningsområde, og det er fortsatt mye vi ikke vet.
Hva er glutation?
Glutation er et lite molekyl som kroppen produserer selv. Det består av tre aminosyrer: glutamat, cystein og glycin.
Glutation finnes naturlig i cellene og deltar i en rekke biokjemiske reaksjoner. Det inngår blant annet i kroppens redoks-systemer – kjemiske prosesser knyttet til balansen mellom oksidasjon og reduksjon.
Glutation finnes i både redusert og oksidert form, og forholdet mellom disse formene brukes også i forskning på cellenes redoksbiologi.
På grunn av denne sentrale rollen er glutation mye studert innen blant annet cellebiologi, metabolisme og aldringsforskning.
Også her er det viktig å skille mellom glutations biologiske funksjon inne i kroppen og spørsmålet om hvilken effekt et kosttilskudd med glutation eventuelt har. Det ene dokumenterer ikke automatisk det andre.
Longevity handler om mer enn enkeltstoffer
Det kan være fristende å lete etter ett bestemt molekyl eller én metode som skal være «nøkkelen» til et langt liv. Dagens forskning gir ikke grunnlag for en så enkel konklusjon.
Longevity-forskningen omfatter alt fra genetikk og cellebiologi til ernæring, fysisk aktivitet, søvn og andre livsstilsfaktorer.
Når forskere studerer NAD+, autofagi, mitokondrier, spermidin, ergotionein og glutation, handler det derfor først og fremst om å forstå komplekse biologiske prosesser bedre.
Mye av forskningen på enkelte av disse områdene er preklinisk, og resultater fra laboratorie- og dyrestudier kan ikke uten videre overføres til mennesker.
Hva kan vi konkludere med?
Forskningen på aldring har gitt oss stadig større innsikt i hva som skjer i cellene gjennom livet. NAD+-metabolisme, autofagi, mitokondrier, spermidin, ergotionein og glutation er alle eksempler på områder som studeres innen moderne celle- og aldringsforskning.
Det vi ikke kan konkludere med, er at høyere nivåer eller tilskudd av bestemte stoffer automatisk gir langsommere aldring eller et lengre liv.
Her er forskningen langt mer nyansert.
Longevity er derfor kanskje aller mest interessant som et vindu inn i et forskningsfelt i rask utvikling: Hvordan fungerer kroppen gjennom et langt liv, hvilke mekanismer endrer seg når vi blir eldre – og hva vil ny forskning lære oss om disse prosessene i årene som kommer?